HMS-tips: Sikkerhet i trafikken

Publisert: 07.05.10

Selv de beste HMS-tiltak på arbeidsplassen er til liten nytte hvis du ikke kommer trygt frem til arbeidet hver dag. En av de største helsefarene i hverdagen er faktisk bilturen til og fra jobb, og vi setter her fokus på trafikksikkerhet.

Ta deg tid til å friske opp dine kunnskaper om årsaker og virkninger i trafikken, og se de siste tallene for hvor mange mennesker som blir berørt av uforsiktig kjøring. Vi oppfordrer alle til å holde fokus på målet om null skader på personer, miljø og materiell, både i og utenfor arbeidstiden.

Ulykker på veien

Norge 2008
Trafikkulykker	7 726
Dødsfall	146
Personskader	10 868

Ulykker i trafikken dreper så mange som 350 personer hver dag, eller mer enn 127 000 personer i WHOs Europa-region (dette tilsvarer mer enn Stavangers befolkning drept hvert år). Minst 2,4 millioner personer blir skadet i trafikkulykker årlig, og av over 2 millioner bilulykker skjer nesten 65 prosent i tettbygde strøk, der fotgjengere og syklister er spesielt utsatte.

Dr. Marc Danzon i Verdens Helseorganisasjon (WHO) oppfordrer alle til å ta ansvar for den rollen vi spiller på bilveiene:

Vi må slutte å se på trafikkdød og skader som en uunngåelig konsekvens av biltrafikk, for ulykker lar seg hindre. Hvert år dør 6500 barn på veiene, og dette er uakseptabelt. Økt fokus på trafikksikkerhet er alles ansvar og i alles interesse.

I forhold til arbeidslivet tenker mange av oss mye på sikkerheten i selve arbeidssituasjonen, men glemmer kanskje å holde samme fokus på reisen til og fra arbeidsstedet. I 1999 utgjorde trafikkulykker rundt 41 prosent av alle arbeidsrelaterte dødsfall. Disse tallene omfatter ikke bare profesjonelle sjåfører, men også pendlere utgjør en stor andel av skader og dødsfall på veiene.

Kollisjoner og ulykker er ikke tilfeldige hendelser, ved å se nærmere på risikofaktorene som fører til ulykker kan man redde liv og gjøre veiene tryggere for alle trafikanter.

Årsakene til ulykker

Det finnes mange potensielle årsaker til trafikkulykker, men under presenterer vi noen av de største risikoene:

Fart

Enten du må skynde deg for å nå ferjeavgangen eller et viktig møte, eller du rett og slett ikke følger helt med på speedometeret, setter du deg selv og andre trafikanter i fare. Fart er den fremste årsaken til dødsfall på veiene. Estimater gjort for EU-området antyder at en gjennomsnittshastighet som er gjennomgående 3 km/t lavere enn nå vil kunne redde 5–6000 liv i året. I tillegg vil det kunne forhindre 120 000–140 000 kollisjoner og spare 20 milliarder euro i reparasjoner. Til sammenligning vil en fartsøkning fra 30 km/t til 50 km/t bety en åttedobling av faren for at en fotgjenger mister livet. For en sjåfør eller passasjer vil en kollisjon i 80 km/t være 20 ganger så farlig som en kollisjon i 32 km/t.

Utgjør 10 km/t virkelig noen forskjell?

Hver km/t påvirker ikke bare sannsynligheten for en ulykke, men også potensielle konsekvenser av ulykken. I noen tilfeller kan dette utgjøre forskjellen mellom liv og død. En bil som kjører i 50 km/t har 12–16 meter kortere bremseavstand enn en bil som kjører i 60 km/t. Dette betyr at når en bil som kjører i 50 km/t har stoppet ved nødbremsing, holder en bil som bremser ned fra 60 km/t fortsatt en fart på 40 km/t.

Fart på 50km/t – bremselengde 42 meter
Fart på 60km/t – bremselengde 56 meter

Alkohol og stoff

Kjøring under påvirkning av alkohol eller stoff er årsaken til et stort antall dødsfall og skader i trafikken hvert år. I Norge er grensen for alkoholpromille 0,2 (blant de laveste i Europa), noe som gjør alkoholinntak uforenlig med bilkjøring. Gjennomsnittlig føler man seg beruset først ved 0,5 promille, og følgelig er man gjerne over lovlig alkoholinnhold i blodet lenge før man tror det selv.

Stoff og medisiner som svekker kjøringen trenger ikke være ulovlige, alle de følgende substanser kan påvirke deg som sjåfør:

Reseptbelagte midler
Reseptfrie medisiner
Illegale stoffer

Hvordan påvirker alkolhol og stoff kjøringen?

Alkohol og stoff påvirker mange av de nødvendige evnene som kreves for trygg bilkjøring, og kan blant annet forårsake:

Dårligere motoriske og koordinatoriske evener
Svakere reflekser og reaksjonsevne
Sløret syn
Problemer med å bedømme avstand og fart
Tretthet
Hukommelsestap
Fordreining av oppfatningen av tid, sted og rom
Kvalme og oppkast
Svimmelhet og besvimelse
Aggressiv og/eller psykotisk oppførsel

Kjøring i trett tilstand

En sliten og trett sjåfør kan være like farlig som en ruset sjåfør. Å være våken i mer enn 16 timer tilsvarer mer enn to alkoholenheter (over 0,5 promille). Ikke sett deg selv og dine medtrafikanter i fare, identifiser selv når du er trett og ta de nødvendige grepene for å komme deg ovenpå.

Tegn på tretthet:

Såre eller tunge øyne
Sløret eller uklart syn
Summing i ørene
Stivhet og kramper
Smerter og verk
Dagdrømming
Treg reaksjonsevne
Utilsiktede fartsøkninger
Rotete girskifter
Bilen vandrer på tvers av veibanen

Distrahert kjøring

På veien teller hvert sekund når det gjelder å unngå farlige situasjoner, og din reaksjonsevne avhenger av at du kjører uten distraksjoner. Som sjåfør er det ditt ansvar å unngå distraksjoner i og utenfor bilen.

En av de mest vanlige distraksjonene er mobiltelefonen. Bruk av mobiltelefon i bilen er ulovlig i Norge (bøtelegges med 1300 kroner) og de fleste andre land. Hvis du trenger å snakke i telefonen mens du kjører, bruk en handsfree-løsning, og hold konsentrasjonen på veien og ikke på telefonsamtalen.

Konsekvensene av utrygg kjøring

Unødvendige dødsfall

I WHO sin Europa-region er bilulykker den ledende dødsårsaken for personer mellom 5 og 29 år. Denne gruppen utgjør mer enn 30 prosent av trafikkoffer. Høy fart og promillekjøring er de største risikofaktorene for denne gruppen.

Uskyldige offer

Som sjåfør er folkene rundt deg avhengig av at du gjør kloke og ansvarlige valg. Fotgjengere og syklister representerer 22 prosent av de involverte i alvorlige ulykker, men 33 prosent av de drepte.

Familien rammes

Bare i EU blir 200 000 familier hvert år rammet av en ulykke som fører til død eller permanent funksjonshemming. I tillegg til fysiske skader kan familier bli hardt rammet både emosjonelt og økonomisk av involvering i alvorlige ulykker.

Skader og helseplager

Dødsfall og alvorlige fysiske skader ved trafikkulykker er tydelige og velkjente farer, men mange andre trafikkoffer får kortvarige og langvarige skader og plager etter ulykker. Undersøkelser indikerer at én av fem personer som er involverte i trafikkulykker utvikler akutte stressreaksjoner, og én av fire rapporterer psykiske plager ett år etter ulykken.

Forelegg

I tillegg til å risikere egen og andres sikkerhet, kan ulovlig høy fart fort bli en dyr øvelse. Dette er satsene for trafikkforelegg i Norge:

Satser for forelegg

Fartsgrense 60 km/t og under:

Til og med 5 km/t for fort: 600 kroner
Mellom 5 og 10 km/t for fort: 1600 kroner
Mellom 10 og 15 km/t for fort: 2900 kroner
Mellom 15 og 20 km/t for fort: 4200 kroner
Mellom 20 og 25 km/t for fort: 6500 kroner

Fartgrense 70 km/t eller høyere:

Til og med 5 km/t for fort: 600 kroner
Mellom 5 og 10 km/t for fort: 1600 kroner
Mellom 10 og 15 km/t for fort: 2600 kroner
Mellom 15 og 20 km/t for fort: 3600 kroner
Mellom 20 og 25 km/t for fort: 4900 kroner
Mellom 25 og 30 km/t for fort: 6500 kroner
Mellom 25 og 35 km/t for fort: 7800 kroner

Andre forelegg

Kjøring i strid med trafikkskiltene, for eksempel Innkjøring forbudt, Påbudt kjøreretning og Kollektivfelt: 4200 kroner
Ulovlig forbikjøring: 5200 kroner
Brudd på vikeplikten: 5200 kroner
Kjøring for eksempel på eller over sperrelinjer, i sperreområder, på fortau, gangvei eller sykkelvei: 3200 kroner
Kjøring for eksempel uten påbydt lys, uten tilstrekkelig utsyn, med for mange passasjerer: 2000 kroner
Kjøring med bruk av elektronisk utstyr (mobiltelefon eller tilsvarende): 1300 kroner

Fengselsstraff

I tillegg til foreleggene som kan utstedes, vil grove brudd på Vegtrafikkloven kunne forårsake fengselsstraff.

Tiltak for tryggere trafikk

Forslag for tryggere bilkjøring kan virke selvsagte, men som alle aspekter ved HMS-arbeid, skader det aldri å gjennomgå og minne oss selv på tiltak og tips. Spør deg selv hva du kan gjøre for å beskytte deg selv og menneskene rundt deg.

Begrense bilkjøringen – gå sammen med andre og kjør sammen, vurder offentlig transport
Organisere bilkjøringen bedre – gi deg selv mer enn nok til å nå avtaler, møter og ferjer
Vedlikehold bilen – forsikre deg om at bilen er i god stand og har alt utstyr på plass i tilfelle en nødsituasjon skulle oppstå
Kjør defensivt – vær på vakt, sindig, tålmodig og oppmerksom når du kjører
Rette dekk – forsikre deg om at dekkene dine er i god stand og i samsvar med aktuelle forskrifter
Bruk setebelte

Kilder

Thousands of avoidable deaths and injuries from road traffic crashes: new reports urge joint action, Press Release EURO/02/04, Copenhagen, Rome, 6 April 2004 – WHO Europe
Road traffic injuries in the WHO European Region: the population groups and countries most affected, Fact Sheet EURO/03/04, Copenhagen, Rome, 6 April 2004 (PDF) – WHO Europe
Veitrafikkulykker med personskade, endelige årstall – Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway)
Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker – lovdata.no
Ung.no – Fakta om alkohol