Wien Teambuilding

Publisert: 08.10.09

av Karina Hovden Stava

De som trodde at Østerrike var et land som best besøkes om vinteren har blitt motbevist. Omegas tredje og siste teambuilding i 2009 er vel overstått, og konklusjonen er enstemming – vi har deltatt på nok en vellykket sammenkomst!

Fotogalleriet fra turen til Wien

Fredag 28. august

Litt småfrostige etter en kald og våt august i Norge, fikk vi oss litt av en overraskelse da flydørene åpnet seg i Østerrike, og vi ble møtt av en varme på i overkant av 30 grader! Ettersom vi ankom Wien på ulike tidspunkt, fikk vi vår første fellessamling kl. 19 på hotellet samme kveld. Etter en forfriskende velkomstdrink, fikk vi utdelt de obligatoriske navneskiltene, og Aslaug gikk gjennom programmet for helgen.

Første trinn på turen tok oss til Restaurant Piaristenkeller. Piaristenkelleren er en typisk Østerriks resturant som ligger i en gammel klosterkjeller – datert 300 år tilbake i tid. Og her var det ikke bare middag som var inkludert i billetten vår. Hele Omega-gruppen fikk nemlig muligheten til å ikle oss både vakre, og mindre vakre hatter fra den gang de fine fruer mente dette var umåtelig stilfult. Resultatene finner du i fotogalleriet som hører til denne artikkelen. I tillegg til hatteprøvingen, fikk vi smake på ulike vinsorter fra kjelleren. Som en ekstra spiss på kvelden, hadde restauranten et eget husband som spilte klassisk musikk mens vi spiste.

Lørdag 29. august

Ingen teambuilding er komplett uten en god, gammeldags guidet tur rundtom i byen, og tidlig om morgenen var vi klare, alle mann. Vi hadde to busser som tok hver sin gruppe med mer eller mindre opplagte turister med seg, og fikk se et bredt utvalg av hvilke turistattraksjoner Østerrike har å by på. Blant annet tok vi turen innom rideskolen “Spanische Hofreitschule” som er verdensberømt for sine hvite Lipizzanerhester og deres vakre og presise kunster.

Etter endt bussing, møttes begge gruppene i Donauturm (et roterende tårn med restaurant i toppen!) for lunsj. Donauturm tilbyr strikkhopping fra etasjen under restauranten, men dessverre (for noen) hadde ikke Aslaug lagt opp til halsbrekkende utfolding i fritt svev denne gang, så Omegagjengen måtte nøye oss med å se på.

Så snart lunsjen var ferdig fordøyd var det tid for shopping! På “to-do”-listen for Østerrike stod Apfelstrudel veldig høyt oppe, og undertegnede må nok skammelig innrømme at skuffelsen var tilstede da jeg oppdaget at Apfelstrudel slett ikke var en spennende eple-drikk fra Østerrike, men en eplekake!

Skuffelsen satt imidlertid ikke så lenge i – senere på kvelden fikk vi nemlig oppleve nok et prakteksempel på Wien på sitt beste! Etter en flott middag på “Restaurant Residenz” på Schönbrunn-palasset, hvor for øvrig en av deltakerne, Marianne Andersen sin bursdag ble feiret med pomp og prakt, ble vi geleidet til “Orangerie Schönbrunn”.

Her ble vi underholdt i nær halvannen time av “Schönbrunner Schlossorchester” som fremførte et knippe utvalgte stykker fra Wolfgang Amadeus Mozart og Johan Strauss. Dersom det var noen av deltakerne på teambuildingen som syntes at de kjente igjen salen vi satt i, så er nok dette meget mulig. Om du noengang har hatt fjernsynet på når de viser nyttårskonserten fra Wien, er det i denne salen all dansingen foregår.

Søndag 30. august

Etter en sen natt for mange, var søndagen tilrettelagt for forhåndsbestemte, frivillige aktiviteter. En av gruppene dro for å få en skikkelig omvisning på Schönbrunn-slottet, mens den andre nøt en bytur i strålende solskinn, sittende i en Fiaker.

Det siste fellesgildet i Østerrike ble inntatt “An der Schönen, Blauen Donau”, og selv om ikke Donau var like blå som melodien skulle tilsi, var været nydelig, og vi fikk oss en fabelaktig tur. Det var flere av oss som fikk oppleve elvecruise gjennom sluser for første gang, og mener i ettertid at dette er en flott måte å oppleve nye steder på samtidig som du får slappe helt av og kose deg!

Middagen var som de øvrige dagene – nemlig Wiener Schnitzel, men til dessert fikk vi endelig forsøke oss på en ekte “Sachertorte”. Man kan si mye rart om Østerrikere, men maten sin er de ihvertfall ikke gjerrige på.

Med en solid porsjon Torte i magen, var det på tide å ta farvel med både Wien og øvrige kolleger. Det var dessverre ingen av deltakerne som tok flyet hjem iført “Lederhosen”, men det vil bli utdelt Mozartkuler til de som eventuelt stiller opp i nevnte bekledning på årets julebord…

Takk for turen alle sammen!